Zapatistenes representanter har fått tale i den meksikanske kongressen. Indianerne i Chiapas tok til våpen for syv år siden for å bli hørt. Da de la ned våpnene og marsjerte ubevæpnet inn til hovedstaden fikk de endelig komme til ordet

Ut på ”Cafe tal’n”

Med "Marsjen for Verdighet" vant zapatistene folket, men ikke den mexikanske Kongressen. En markspist lov om indianske rettigheter og kultur skyldes hensyn til de flernasjonale selskapene og Verdensbanken, mener mexicansk sammfunnsforsker

Jord. Jord. Jord. Samtalen preges av at guttene er i flertall. Åtte gutter. To jenter. Ingen har gått på ungdomsskole, for den er inne i byen. Det koster å sende barna for å bo der.

Zapatistene er ikke lenger et viktig problem, hevdet president Fox, på et mellom-amerikansk toppmøte om regional utviklingsplan. Kritikere i Mexico mener han forsøker å framprovosere en på nytt væpnet konflikt, samtidig som han er stokk døv for lokal kritikk og motstand mot Puebla-Panamaplanen.

Den katolske kirken har en sentral rolle i den pågående konflikten i Chiapas. Den nå pensjonerte biskop Samuel Ruiz har hatt en avgjørende betydnig for urbefolkningens evne til mobilisering. I løpet av sine yrkesaktive år som biskiop i Chiapas, klarte han som ingen andre å bruke kirken aktivt som et middel mot fattigdom og utnyttelse.

Flere hundre tusen mexikanere og internasjonalister støttet opp om zapatistenes (EZLN) marsj mot hovedstaden. Da zapatistene til slutt kjørte inn i Mexico city deltok 75 000 mennesker i arrangementet på ”zocaloen”(festplassen) i sentrum.

Prestene har ikke tid til å frekventere dette kronglete landskapet. Veiene snor seg som forlatte, gule bånd oppover fjellsidene. Regntiden vasker grusen vekk og lar stein ligge tilbake på stein. I hele den golde tørketiden ligger landskapet forlatt, spriker med tørre busker langs med veien. Man kan lure på om også Gud har hatt det for travelt til å stikke innom.